Jeg stryker over din gylne pels,
men halen slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen
over øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå-
aldri mere løpe, hoppe, gå-
alt er slutt....det er over nå.
Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
og tårene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som før-
aldri mer "oss to."
Som isende kulde inni meg
kjenner jeg noe som dør med deg.
Jeg må reise meg, sier de-jeg går mot en dør.
Der ute går livet som før-
Jeg snur meg-du ligger så livløs og stille.
Du kan ikke komme, selv om du ville-
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn-
Hvem var det som sa, "bare en hund